title_nb
- Forsiden
- E-læring
- Gastrointestinal news
- Nexium®
- MUPS®
- Legemidler
- Mage-tarm sykdommer
- Diare
- Dyspepsi
- GERD
- Helicobacter pylori
- Om ulcus
- Historie
- Epidemiologi
- Diagnostikk
- Indikasjoner for behandling
- Behandling av infeksjon
- Risikofaktorer for mislykket behandling
- Sekundær behandling
- Behandling av undergrupper av pasienter
- Behandling av friske funnet ved screening
- Mekanisme for utvikling av ulcus duodeni
- Negativ idiopatisk ulcussykdom
- "Test and Treat" hva er det?
- Referanser
- Ulcus
- Veiledning til pasienter
- Vitenskapelige kilder
- Andre nettsteder
- Site map
Epidimiologi av H. pylori
Epidemiologi er det området innenfor H. pylori hvor vi vet minst. I dag vet vi bare litt mer enn for 10-15 år siden.
H. pylori finnes over hele verden, og over halvparten av verdens befolkning har en H. pylori gastritt. Barndommen er en kritisk periode for infeksjon med H. pylori. I utviklingsland er forekomsten høy helt fra barnealder, mens den er lav hos barn i vestlige land. I vestlige land er forekomsten hyppigere blant innvandrere fra utviklingsland. Nord-Europa har lav prevalens, men Øst-Europa er blant de land som har høyest prevalens.
Forekomsten i vestlige land har gått ned de siste tiårene. En japansk studie på 15-29 år gamle mennesker viste at prevalensen av H. pylori hadde gått ned fra 55% til 29% på 16 år fra 1970-tallet til 1990-tallet.9 En betydelig nedgang i prevalens er også sett i Finland og England.10-11
Risikofaktorer
Den eksakte smittemåten for H. pylori er fortsatt ukjent, men vi vet en del om risikofaktorer for å ha H. pylori. To nylige studier gir gode opplysninger om dette. I England ble 34.929 40-49 år gamle mennesker invitert til en undersøkelse i 1994-6. 8.407 (25%) takket ja og lot seg teste med pusteprøve. 28% var H. pylori positive. 44% av H. pylori positive deltagere hadde dyspepsi hvilket var signifikant mer enn 36% hos de som var negative. 5% av dyspepsi i populasjonen kunne tilskrives H. pylori.12 En av forfatterne (David Forman) presenterte en annen del av denne studien på en europeisk kongress i Brussel i november 2000. Der viste han risikofaktorer for å ha H. pylori som vist i Tabell 2.
Tabell 2. Leeds HELP studien i England
| Faktor | Antall | H.p. % pos. | Justert OR | 95% C.I. |
|---|---|---|---|---|
| Hjemland | ||||
| Storbritannia | 8040 | 27 | 1,00 | |
| Asia/Afrika | 177 | 57 | 1,35 | 0,70-2,61 |
| Andre | 81 | 42 | 1,54 | 0,87-2,73 |
| Trangboddhet (ved 8-års alder) |
||||
| Lav | 330 | 18 | 1,00 | |
| Middels | 5109 | 22 | 1,11 | 0,81-1,52 |
| Høy | 2808 | 39 | 1,41 | 1,01-1,40 |
| Sosial klasse | ||||
| Høy | 1411 | 18 | 1,00 | |
| Middels | 5358 | 28 | 1,18 | 1,00-1,40 |
| Lav | 1027 | 36 | 1,31 | 1,06-1,63 |
| Søsken | ||||
| 0-1 | 3648 | 20 | 1,00 | |
| 2-4 | 3586 | 29 | 1,33 | 1,17-1,52 |
| 5-7 | 808 | 47 | 2,14 | 1,74-2,63 |
| >7 | 248 | 58 | 2,97 | 2,16-4,08 |
| Dele seng med søsken |
||||
| Nei | 6205 | 24 | 1,00 | |
| Ja | 2302 | 39 | 1,26 | 1,09-1,45 |
De som hadde mer utdannelse hadde mindre H. pylori .
OR = odds ratio. I Justert OR er det justert for alder og alle andre risikofaktorer.
I den amerikanske NHANES studien ble serologi brukt. Det ble kontrollert for alder og andre assosierte faktorer.13 Resultatet er vist i Tabell 3.
Tabell 3. NHANES studien i USA
| Faktor | Antall | H.p. % pos. | Justert OR | 95% C.I. |
|---|---|---|---|---|
| Rase | ||||
| Hvite | 3353 | 26 | 1,00 | |
| Latinamerikanere | 2021 | 62 | 2,34 | 1,57-3,49 |
| Svarte | 1851 | 53 | 3,31 | 2,63-4,17 |
OR = odds ratio. I Justert OR er det justert for alder og alle andre uavhengige risikofaktorer. Blant 20-29 år gamle mennesker med college utdannelse var prevalensen av H. pylori 10% (95% C.I. 5,9-15,6); blant hvite i denne gruppen var den kun 3,6% (95% C.I. 1,2-7,9).
En studie i Columbia viste at blant barn som bor på landet og er yngre enn 10 år smittes H. pylori lettest mellom søsken som er nær i alder, og hyppigst fra eldre søsken til de som er yngre.14
Konklusjonen av disse tre studiene
Økt risiko for å ha H. pylori er små boliger, lav sosial status, lav utdannelse, å være latinamerikaner eller svart, å ha mange søsken, å være et yngre søsken og å dele seng med andre søsken.
Seroreversjon
Seroreversjon (overgang fra H. pylori positiv til negativ status) er 1,1% per år hos barn. Dette skjer mye hyppigere hos hvite enn hos svarte barn.
Miljø- og genetiske faktorer
Det er betydelige forskjeller mellom Østen (Japan, Kina og andre asiatiske land) og vestlige land i forskjellige aspekter av ulcussykdommen som vist i Tabell 4. Dette betyr at selv om H. pylori er hovedårsaken til ulcus pepticum så spiller miljø- og genetiske faktorer også en rolle i etiologien.15
Tabell 4. Forskjell i magesår mellom Østen og Vesten
| Østen | Vesten | |
|---|---|---|
| Prevalens (levetid, menn) | 10% (Kina) | 10% (Skottland) |
| Fallende incidens nylig | Tre årtier (godt dokumentert) |
Ett årti (ikke dokumentert) |
| Regional variasjon i rate | Ja | Ja |
| Sesongvariasjon i rate | Ja | Ja |
| Alder ved debut (år) | 40 | 50 |
| Menn : kvinner forhold | 4-18:1 | 1-4:1 |
| Ulcus duodeni : ulcus ventriculi forhold |
0,8-19:1 | 2-4:1 |
| Perforasjon | 5 (Hong Kong) | 1 (Australia) |
| Ikke-Helicobacter pylori, ikke-NSAID |
5% | 30%* |
| Placebo tilhelingsrate | Vanligvis 1/3 | 20-78% |
| Parietal cellemasse | 1/2 | 1 |
| Maksimal syre, duodenum, snitt mmol per time |
19 | 35 |
| Maksimal syre/kg vekt | 0,4 | 0,6 |
| Ulcus tilhelingsdose | ||
| Antacida per dag, nøytraliserende kapasitet |
200 mmol | 1000 mmol |
| Cimetidin per dag | 0,5 g | 1 g |
| Omeprazol per dag | 10 mg | 20 mg |
| Metronidazol resistens | 50-90% | Ca. 30% |
| Eradikasjonsrate av trippel behandling (per protokoll) |
90% | 90% |
NSAID = non-steroidale anti-inflammatoriske medisiner. Parietal cellemasse 1/2 vs. 1 betyr at den er halvparten så stor i Østen som hos vestlige mennesker. *Se kapitlet «Helicobacter pylori-negativ idiopatisk lcussykdom» på side 45 for nærmere diskusjon om dette emnet.
Det er usannsynlig at H. pylori smittes på følgende måter: seksuelt, via vannforsyning, fra katter, fra fluer, ved bruk av alkohol eller tobakk.
Quick Links
Related Links
For helsepersonell

