Risikofaktorer for mislykket behandling

Resistens mot antibiotika
De antibiotika som oftest induserer resistens er nitroimidazoler (metronidazol, tinidazol) og macrolider (f.eks, clarithromycin). Antiinfektiva som sjelden eller aldri induserer resistens er vismut, amoxicillin og tetracycliner.

Metronidazol resistens er 10-50% i industriland og opp til 80% i tropiske land. Macrolid resistens er ca. 3% i de fleste land. Den er 7-15% i land som har brukt makrolider lenge (f.eks. Frankrike, Spania og Portugal).

Hvis H. pylori er resistent overfor nitroimidazol er effekten av en kur 15-50% dårligere med vismut- og PPI-basert trippelbehandling.124-126 En modell for sammenhengen mellom resistens, metronidazoldose, behandlingslengde og effekt er vist i Figur 8.¹²⁷Noen studier har dog vist at metronidazol-resistens ikke er viktig.¹²⁸ Resistens mot clarithromycin er sjelden, men har en enda større negativ effekt på resultatet. Det var 55% dårligere i Dores studie.¹²⁴

Figur 8.Vismut trippelterapi ved metronidazol-sensitive (2 øverste kurver) og metronidazol-resistente stammer (2 nederste kurver). En modell for sammenhengen mellom behandlingstid, metronidazol-dose (høy eller lav) og eradikasjonsrate.

 
Sekundær resistens kan utvikles etter mislykket behandling.129Den beste måten å forebygge resistens på er derfor å bruke et regime med best mulig eradikasjonsrate.

Compliance
Compliance er som regel ikke et problem i kontrollerte studier, men blir det gjerne i klinisk praksis.130Det er mulig å bedre compliance på følgende måter:

1. Rådgivning (skriftlig og muntlig) fra en farmasøyt. 
2. Kalender for medisinbruk. 
3. Medikamentboks. 
4. Telefonsamtale etter at behandlingen er påbegynt.

Medisinen RBC har et godt system med et brett hvor ukedagene står skrevet og om det er morgen eller kveldsdose.

Kort behandling
Behandlingstiden bør bære minst 7 dager. Studier som har prøvd f. eks. 3 eller 4 dager har gjerne vist dårlige resultater.

Andre faktorer
Eradiksjonsraten er ofte høyere hos pasienter med ulcussykdom eller MALTom enn hos de med funksjonell dyspepsi eller andre sykdommer.^112-131 Standard behandlingstid i Europa er 7 dager, men fordi det er vanskeligere å helbrede dyspeptikere enn ulcuspasienter kan man vurdere å øke behandlingstiden fra 10 til 14 dager.

I mange men ikke alle studier er behandlingsresultatene dårligere hos røykere enn ikke-røykere.¹¹² Alder og kjønn er uten betydning.

Flere norske leger har lagt merke til at de får dårligere resultater ved behandling av innvandrergrupper fra utviklingsland, men systematiske data finnes ikke på dette området. Det er usikkert om dette skyldes hyppig resistens, dårlig gjennomføring av kurene eller begge deler.